Colombiafriend.com

Colombia: (etter Columbus) er en republikk i Sør-Amerika som dekker det nordvestlige hjørnet av kontinentet. Det er det eneste landet i Sør-Amerika som har kystlinje både til det Karibiske hav i nord og Stillehavet i vest. Colombia grenser både til Panama, Ecuador, Peru, Brasil og Venezuela. Til Colombia hører også øygruppen San Andrés y Provindencia.

Styreform og forvaltning: Republikk med flerpartisystem. Ny forfatning fra 1991. Presidenten velges for 4 år ved direkte valg. Lovgivende makt ligger hos Kongressen.

Den politiske situasjonen i landet er ustabil etter myndighetenes overgang fra å være støttespiller for de store narkotikakartellene til å motarbeide disse.

Forsvar: Verneplikt med 1-2 års tjenestetid. Styrketallene var 1995 for hæren 121 000, for marinen 18 100 og flyvåpenet 7300.

Naturforhold: Den vestlige delen av landet består primært av fjell. Andesfjellene går gjennom hele Sør-Amerika, og i det de når Colombia blir de splittet opp i tre fjellkjeder. Mellom fjellkjedene er det to store daler med hver deres elv som går nordover og ut i det Karibiske Hav. Foruten Andesfjellene har Colombia verdens høyeste fjellkjede beliggende ved kysten. Øst for Andesfjellene er over 50 prosent av området lavland, eller dekket av regnskog og elver. Den nordøstlige del av landet består av ørken, mens Stillehavskysten nesten er dekket av jungel.

Klima: Colombia ligger i den tropiske klimasone, men klimaet varierer med høyden. Det kan skilles mellom fire klimasoner med Tierra caliente opp til 1000 meter over havet, Tierra templada mellom 1000 og 2000 meter over havet, Tierra fria opp til ca 3000 meter over havet og Páramos, som strekker seg opp til snøgrensen i 4500-5000 meters høyde.
Tierra caliente betyr det varme land og omfatter ca 2/3 av landets areal. Området har tropeklima med en årlig middeltemperatur på 26 grader. I Tierra templada er middeltemperaturen i varmeste måned ca. 22 grader og i kaldeste ca 20 grader.
I Tierra fria er den årlige middeltemperatur på 14 grader og kommer man over 3000 meter til Páramos, er klimaet kjølig, ofte med frost.
Også nedbøreforholdene viser store variasjoner. Vestskråningene av de vestlige Cordilleras får mer enn 5000 mm nedbør i året, mens det tørre kystlavlandet langs Karibiske hav får mindre enn 250 mm årlig. De fremherskende vinder er nord/øst-passaten, men ellers vestlige vinder. Regntidene viser lokale forskjeller, noen steder er det bare èn, andre steder to, og de kommer på motsatte tider av året, alt etter beliggenheten.
Årlig middeltemp. i Bogotá (2640 m o.h.) er 14 °C og 940 mm nedbør.

Plante og dyreliv: Plantelivet viser stor variasjon og opp til ca. 1300 meter er vegetasjonen tropisk. Lavlandet ved Stillehavet og Amazonas-sletten er dekket av regnskog, mens Orinoco-sletten og store deler av det karibiske kystland har savanne. På Guajira-halvøya, som er landets tørreste område, finnes en krattsavanne med tallrike kaktuser. Høyere oppe endres skogen gradvis, og det de mest varmekjære arter forsvinner.
I Tierra templada vokser blant annet trebregner, kinatre, eviggrønn eik og en mengde orkideer. I en høyde av 3000 meter, hvor Páramos begynner, opphører skogen, og erstattes av spredte busker og gresstuster nedenfor snøgrensen.

Store forskjeller i klima og topografi gir et rikt og meget variert dyreliv. Jaguar og ozelot er først og fremst skogsdyr, mens puma og brillebjørn er vanligst i fjelltraktene. Halvbjørnene er representert ved nesebjørn, krabbebjørn og snohalebjørn.Tapirer, navlesvin og hjorter er vanlige. Primater som tamariner, kapusinere og brølaper forekommer fra lavlandet og opp i 2500 meters høyde. Dovendyr, maurslukere og beltedyr finnes over det meste av landet.

Colombia har verdens rikeste fuglefauna med mer enn 1700 arter hvor en blant annet finner tinamuer, 50 arter av papegøyer, kolibrier, tukaner, ovnsfugler og tyranner. Rovfuglene omfatter blant annet vestgribber som andeskondor, kongekondor og ravnegribb, ørn og gribbefalk. Skilpadder og slanger forekommer i elvene og i tillegg er det veldig mange amfibier i Colombia.

Befolkning: Årlig befolkningsvekst var 1989-94 1,7% og middellevealder 72,3 år for kvinner og 66,4 år for menn. Størstedelen av befolkningen er mestiser eller mulatter. Ca. 1/4 av indianerbefolkningen lever i beskyttede områder, resguardos. Den fjellrike vestlige delen av landet har tettest bosetning. Store arealer i øst er nærmest folketomme. Bybefolkningen øker raskt; største byer er Bogotá og Medellín.

Kultur: 95% tilhører den romersk-katolske kirke, mens også andre kirkesamfunn er tillatt. Dette er dog under forutsetning at deres lære ikke er i strid med landets lover eller den "kristne moral". Det finnes i tillegg ca. 100.000 protestanter og noen tusen jøder. Landets offisielle språk er spansk, men i Colombia har latinske og spanske studier vært omfattende og landets språk bærer preg av dette.

Folke- og populærmusikken varierer innenfor de ulike regioner.
Langs Atlanterhavskysten er påvirkningen fra den karibiske musikken sterk, hvor en i tillegg til spansk stiltrekk, også finner engelske og franske. Her finnes også lokale afroamerikanske tradisjoner blant etterkommere etter rømte slaver.
Langs Stillehavskysten dominerer musikk som kombinerer spanske med afrikanske røtter. I Andesfjellene har møtet mellom spansk og indiansk kultur satt sitt preg på musikken.
Indianerstammer opprettholder fremdeles sine egne tradisjoner. Llanos i øst og Amazonas-regionen i sør omfatter folkemusikalske tradisjoner med spanske og indianske røtter i ulike kombinasjoner. Skriftlige kilder fra kolonitiden, viser at opplæringen av urbefolkningen i europeisk kirkemusikk begynte allerede på 1500-tallet. På 1800-tallet utviklet det seg et bredere offentlig musikkliv, som omfattet opera og symfonisk musikk.

Næringsliv: Jordbruk er viktig næringsvei. Viktigste salgsprodukt er kaffe; Colombia er verdens nest største kaffeprodusent (etter Brasil). Dessuten dyrkes bl.a. kakao, bananer, mais, ris, sukkerrør, tobakk og bomull. Husdyrhold og skogbruk har også betydning. Rike mineralforekomster, bl.a. olje og naturgass, kull, gull, sølv, kobber, bly, kvikksølv, mangan, smaragder m.m. Viktigste industribransjer er næringsmiddel-, tekstil-, kjemisk og transportmiddelindustrien. Kaffe er den absolutt dominerende eksportvare, andre eksportprodukter er bananer, blomster, petroleumsprodukter, klær og tekstiler. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr og kjemikalier. USA er viktigste samhandelsland.

Samferdsel: Fjellene skaper store vansker for samferdselen; anlegg av veier og jernbaner blir kostbart, og fly er viktig transportmiddel for lengre distanser. Viktig ferdselsåre er Río Magdalena, farbar ca. 1200 km. Viktigste havnebyer er Buenaventura (Stillehavet) og Barranquilla (Karibiske hav). 11 internasjonale lufthavner.

Opplevelser: Den Colombianske kalender er overfylt med tidspunkter for festivaler, karnevaler, markeds- og skjønnhetstilstelninger. Noe av det største som hender i dette landet er Carnaval de Blancos y Negros( i januar), Festival Internacionale de Música del Caribe som avholdes i mars, Semana Santa som er en hellig uke, Feria de las Flores som avholdes i august og Reinado del Coco som avholdes i November.

Høytids- og helligdager:
1 Januar - 1. nyttårsdag
6 Januar – Epiphany (eller førstkommende mandag)
19 Mars - St. Joseph
24 Mars - Maundy Thursday (dato vil variere)
25 Mars - Good Friday (dato vil variere)
1 Mai - Labour Day
2 Juni - Corpus Cristi (dato vil variere)
13 Juni - Sacred Heart of Jesus (dato vil variere)
29 Juni - Saint Peter - Saint Paul (eller førstkommende mandag)
20 Juli - Uavhengighetsdagen
7 August - Slaget ved Boyaca
15 August Marias himmelfart (eller førstkommende mandag)
12 Oktober - Columbus' dag (eller førstkommende mandag)
1 November – Allehelgensdag (eller førstkommende mandag)
11 November - Cartagena's Independence Day (eller førstkommende mandag)
8 Desember - Den ubesmittede unnfangelse
25 Desember - Juledag
 

Historie:

1400-tallet e.Kr. Chibcha-riket omfatter de vestlige deler av nåværende Colombia; et halv-teokratisk samfunn med høyt utviklet jordbruks- og handelskultur. Riket består av fire delvis selvstendige deler, med sentrum i Zipa (nåv. Bogotá)

1499 De første europeere kommer til Colombia

1500-tallet Koloniseringen begynner nordfra; første permanente spanske bosetting

1525 Santa Fé de Bogotá grl.

1538 Området innlemmes i visekongedømmet Peru (fra 1549 som provinsen Ny-Granada)

1718 Ny-Granada blir visekongedømme; omfatter nå også nåværende Panama, Venezuela og Ecuador

1811 Colombia og Venezuela river seg løs fra Spania

1819 Colombia og Venezuela går sammen i republikken Stor-Colombia (Ecuador blir med fra 1822); republikken oppløses 1830

1831-1903 Union mellom Colombia og Panama under navnet Ny-Granada (fra 1863: Colombia)

1899-1902 Borgerkrig; Panama river seg løs med støtte fra USA. Colombias økonomi er sterkt svekket

1919 Verdens første kommersielle flyrute

1948-57 Sosial nød og politisk uro fører til borgerkrig, som føres på landsbygda og i fjellene. Militærkupp 1953

1957 De liberale og de konservative går sammen i en "nasjonal front", som varer til inn i 1970-årene da de liberale tar ledelsen

1970-årene Store inntekter fra kaffeeksporten, men inntektsfordelingen er svært skjev. Arbeidskonflikter sprer seg, men blir slått ned. Politisk vold og geriljavirksomhet tiltar

1982 B. Betancur blir president. Løfter om reformer blir i liten grad gjennomført

1985 Geriljaen okkuperer justispalasset i Bogotà

1986 Virgilio Barco vinner presidentvalget

1987 Narkotikakartellene setter i gang en systematisk drapskampanje mot offentlige personer for å få slutt på en utleveringsavtale med USA

1989 USA engasjerer seg direkte i jakten på narkotikaforbryterne

1990 César Gavíria Trujillo vinner presidentvalget

1991 Ny grunnlov. Fredsforhandlinger mellom regjeringen og geriljaen

1993 Colombia pådriver for å skape frihandelssoner i regionen. Kokainbaronen Pablo Escobar blir drept

1994 Første valg etter den nye grunnloven. Ernesto Samper Pisano ny president. Økonomisk vekst under Samper, men kokainkartellene fortsetter sin virksomhet tross kamp og arrestasjoner

1995 Korrupsjonsanklager mot Sampers regjering. Politisk lammelse; geriljaen trapper opp aksjonene, særlig rettet mot oljeindustrien

1998 Andres Pastrana Arango vinner presidentvalget

2002 Álvaro Uribe Vélez vinner presidentvalget

2006 Álvaro Uribe Vélez blir gjenvalgt